Tekst av Helene Skaugen

Spør du dansere om hva forskjellen mellom tyrkisk og egyptisk stil er vil du nok få flere forskjellige svar, men mange vil nok være farget av personlige preferanser, i motsetning til en objektiv forklaring med konkrete eksempler. Noen av årsakene til dette er at forskjellen faktisk er såpass tydelig at de som er tilhengere av egyptisk stil ofte føler at den tyrkiske stilen er smakløs og vulgær, mens de som er tilhengere av den tyrkiske stilen kan synes at den egyptiske stilen er kjedelig og ikke særlig spektakulær. En annen grunn er rett og slett fordommer og uvitenhet. De fleste dansere i vest europa baserer seg primært på den egyptiske stilen, og mange dansere har ikke god kjennskap til den tyrkiske stilen. Etter flere års observasjoner studier av tyrkisk dans skal jeg prøve å gi deg en oversikt over de generelle forskjellene.

Tyrkisk stil
Den tyrkiske stilen for magedans, kalt oryantal, er nok like sterkt påvirket av Roma folkets dans som av Egyptisk, Syrisk og Libanesisk stil. Roma folket (også kalt sigøynere) danser til en særegen rytme, karshilama, som går i 9/8 deler. Roma folkets dans kalles "Roman" av tyrkerne og er en uhemmet dans med karakteristisk fotarbeid og store bevegelser. Roman folket er kjent for å ha et stort talent for dans og musikk, og flere kjente magedanserinner har Roman opprinnelse. Ifølge tradisjonen legger de cymbaler under puten til nyfødte jenter for at de skal bli danserinner. Dette tar oss til den første forskjellen; På samme måte som danser i egyptisk stil tar inn trinn fra forskjellige folkedanser i sine orientaler, som saidi og khaleegy, tar tyrkiske dansere trinn fra roman inn i sin dans der rytmen tilsier at dette passer.

I tillegg til at rytmen påvirker danserens trinn er bevegelsene utført på en tydelig annerledes måte. Mens de egyptiske danserne gjør bevegelsene små og kontrollerte er det ingen grense for hvor stor en bevegelse kan gjøres i tyrkisk stil. Bevegelser som i lang tid har vært forbudt i Egypt utføres med den største selvfølge i Tyrkia. Dansernes opptredner er mer energiske, akrobatiske og kommersielle. Store bevegelser på grensen til det vulgære (og iblandt over grensen) som gir inntrykk av et veldig ubekymret, energisk og til tider seksualisert uttrykk i stilen. Et tyrkisk publikum vil bli imponert av danserens skjønnhet, spektakulære triks og førførende bevegelser. Det strides om disse oppfatningene blandt tyrkiske danser og utenlandske. Noen mener at tyrkisk stil ikke har fokus på det seksuelle og at dette er individuelt for hver danser.

I tillegg til de akrobatiske bevegelsene inneholder en opptreden som oftest noe gulvarbeid. Dette er hva folk flest forbinder med tyrkisk magedans. Gulvarbeid er når danseren går ned på gulvet og viser hvor fleksibel hun er. Enten det er en tyrkisk drop, spagat eller enda mer ekstreme demonstrasjoner, som likner mer på bevegelser utført av slange mennesker.

Det kreves mye av en dansers figur for at hun skal bli en populær danser i Tyrkia. Evnen til å uttrykke forskjellige følelser er ikke det som vektlegges. Det forventes derimot at hun skal være pen, slank, forførende og utføre imponerende bevegelser. Frodige danserinner er det ikke ofte du ser i Tyrkia og utseende er minst like viktig som selve dansen. En ting som er veldig interessant er at det ofte er kvinnlige publikummere som setter slike krav til utseende. Dans vises ofte på tv nå og tyrkiske kvinner er ekstremt kroppsfikserte. Er du frodig får du raskt et stempel som tykk og din sjanse for å gjøre en karriere innen dans er nærmest umulig.
Noe av grunnen til dette kan jo være at fleksibilitet og masse energi legges i dansen. Da er det kanskje mer naturlig at de tyrkiske danserne har sin storhetstid i en ung alder da kroppen klarer å utføre disse bevegelsene.

En annen tydelig forskjell er kostymene. Selv om denne forskjellen blir mindre og mindre etter at de egyptiske danserne har blitt mer ekstravagante i sin kledsel er det tradisjonelt sett en stor forskjell. Tyrkiske skjørt sitter ofte høyere i livet og har ekstremt høye splitter som avdekker hele benet, eller begge ben. De opprinnelige tyrkiske beltene var som regel trekantede, mens de egyptiske var rundere i formen. I tillegg danser de med høye hæler, eller til og med platåsko! Dette anses som flott, og å danse uten sko ses ofte på som uelegant og vulgært.

Tyrkiske dansere opptrer ofte med fingercymbaler, zills, og det sies at en danser som ikke behersker å spille med cymbaler mens hun danser ikke er en fullbrakt danser. Flere av dagens dansere har et egyptisk preg på dansen sin da de reiser mer rundt og lar seg påvirke av andre kulturer.

På 1950- til 1970-tallet var de kjente danserne ofte filmstjerner også. Tyrkiske dansere som gjør det stort idag lever et veldig godt liv, med lik stjernestatus som popstjerner. Papparazi følger også med, og tyrkisk media, på lik linje som den tyrkiske befolkningen, er alltid sultne etter saftige nyheter om sine kjendiser.

Les mer om flere av de store tyrkiske danserne gjennom tidene på neste side.

Egyptisk stil
Den egyptiske formen for magedans, kalt oriental eller sharki, kan deles i to - klassisk og pop. Det som hovedsaklig skiller de to stilene er musikken og dermed uttrykket.
Den klassiske stilen er en verdig dans til flotte musikk stykker komponert av annerkjente komponister/sangere som Om Kalsoum og Farid El Atrache. Musikken er følelsesmessig krevende og danserens mål er å formidle følelsene i musikken til sitt publikum. Det er ikke sjelden at egyptere blir rørt til tårer at en danser som klarer å formidle dette. Denne stilen kan sammenliknes med ballett, som på lik linje som klassisk egyptisk stil har høy aktelse i sine land. Denne formen for dans skiller egyptisk stil tydelig fra tyrkisk, da uttrykket i tyrkisk dans er mer overfladisk i motsetning til her, hvor du blotte sjelen.
Pop oriental danses til arabisk populær musikk og det kreves derfor mindre sjele- blotting av danseren. Denne musikken er gladmusikk og uttrykket her er mer likt uttrykket i tyrkisk stil, selv om bevegelsene ikke er i nærheten av like store.

Mens tyrkisk stil har en karakteristisk 9/8-dels rytme går egyptisk musikk stort sett i 4/4. Dette har en stor innvirkning på opptreden, da en som danser egyptisk stil sjelden vil kunne danse i takt dersom en 9/8 rytme dukket opp.

Jeg har allerede nevnt forskjellene i bevegelser, og mange av disse forskjellene skyldes nok forbudene i Egypt mot bestemte bekken bevegelser og andre bevegelser. Gulvarbeid hadde også sin plass i egyptisk dans tidligere, men etter at det ble forbudt på 1950-tallet har det aldri blitt særlig populært igjen.

De egyptiske danserne kan gjerne være frodige, og bevegelsene blir da også mykere og tydeligere. Gjennom denne forskjellen ser man en tydelig forskjell i kropps idealer. Mens danserne i Tyrkia får et sterkt press på seg til å se ut som modellene i den vestlige verden er dette ikke så vesentlig i Egypt.

Jeg nevnte den energiske dansstilen i Tyrkia som krever endel kondisjon og fleksibilitet i danseren. Den egyptiske stilen er mer avslappet og legger større fokus på uttrykk. Mens de tyrkiske innslagene varer ti minutter (de orker sikkert ikke mer!) danser de egyptiske danserne mye lengre. Et åpningsnummer varer ofte 15 minutter og deretter fortsetter de med en annen låt før de skifter og er tilbake. Denne mer avslappende stilen tillater at dansere kan være både eldre og frodigere i sine glansdager. Den store stjernestatusen opplever danserne her i en eldre alder. mens de tyrkiske danserne i i tyveårene er ofte de egyptiske danserne i førti, femti og sekstiårene da de blir legendariske. Livserfaring krydrer dansen deres med større variasjon i overbeveisende uttrykk og de utståler selvsikkerhet som gjør at publikum foreslsker seg i sine danse idoler.

De egyptiske kostymene er tradisjonelt sett ganske tildekte. Pga forbudet mot bar mage bruker danserne hudfarget netting over magen. Dette kreves fortsatt, men flere og flere overser dette forbudet og danser med bar mage... hvis ikke kostymene blir beslaglagt i en razzia da vel å merke.
Skjørtene på de egyptiske kostymene sitter lengre ned på hoften og blottlegger dermed hele den nettingdekte magen. Fordelen med denne passformen er at bevegelsene synes mer og man får mer effekt. Splittene er ikke så ekstravagante som de tyrkiske draktene, og høye hæler er ikke vanlig. Egyptiske danser danser ofte barbent eller med flate dansesko, mens de i tidligere år ofte brukte vanlige høyhælede sko. Dette ser vi i gamle filmer hvor også de egyptiske kjente dansere også var med og sang, danset og var skuespillere.
Egyptiske dansere opptrer ikke alltid i todelt kostyme, noe som gjør skillet enda større. De ettersittende og de løse kjolene kommer mer og mer tilbake blandt de profesjonelle danserne.

Les mer om flere av de store egyptiske danserne gjennom tidene ved å klikke deg videre.


Studio Orient - Besøksadresse: Arbeidergata 4, 0159 Oslo - Telefon: 934 02 184 - post@studioorient.no - www.studioorient.no
galleri_helene.no