Oriental
også kalt "kabaret" eller "sharqi". Dette er det folk flest kjenner som magedans. Stilen er en underholdningsdans som vokste frem på 1920-tallet i Egypt. Draktene er todelte og består av en bh og et belte med skjørt, slik at magen er bar. Draktene er pyntet med paljetter, perler og stener. I Egypt har de som regel netting over magen, slik at den er mere tildekt, da det tidligere har vært forbud mot å danse med bar mage. I Tyrkia danser de generelt med bar mage, høye splitter hvor hele benet er synlig og platåsko.
Orientalen kan deles i to kategorier, klassisk og pop.
© Foto: Roar Vestad, Danser: Helene Skaugen

Balady
folkets dans, og tradisjonelt kvinnens solo dans. Stilen har sterke røtter i folklore, og er kjent som kairos blues. Trekkspillet er et av de vanligste soloinstrumentene. Det essensielle i balady er improvisasjon og enven til å formidle følelser i dansen. Både musikerne og danseren improviserer rundt et bestemt tema.
Balady danses i en hel, rett drakt med et belte rundt hofta eller en tob.

Saiidi
stokkdans fra Said-regionen i øvre Egypt. Menn danser "tahtib" som inneholder flere elementer fra selvforsvar. Kjeppene blir brukt som våpen i dansen, og det utøves selvforsvarsteknikker med den.
"Raqs al assaya" er det vi kaller saiidi som danses av kvinner. Denne dansen er en litt lekende etterlikning av mennenes "tahtib" dans. Kvennenes kjepp er lik en "candy cane" i utformelsen.
Det karakteristiske fotarbeidet skal i utgangspunktet representere dansen til en araber hest, og bevegelsene i overkroppen representerer en saiidi mann.

Khaleegy
en dansestil fra området rundt den Persiske gulf/Arabiske halv-øy (Saudi Arabia, Kuwait, Bahrain, Qatar, Forente Arabiske Emirater og Oman).
Kostymet er en kjempelang vid kjole med masse dekor. Kjolen er så lang at den ligger i bakken. Kjolen er noe gjennomsiktig og man har den utenpå festklær eller andre kostymer.
Noe som kjennetegner denne dansen er at man slenger håret fra side til side så det flagrer.

Tribal
Tribal er en improvisert gruppedans, hvor en i gruppen leder resten. Gruppemedlemmene bytter på å lede gruppen. Stilen stammer fra USA og er en blanding av flere dansestiler.
Tribal kan danses med fingercymbaler, sverd og slør. Antrekket er dramatisk med turban, store skjørter med dusker, store smykker og karakteristisk sminke som f. eks sort strek på haken og tatoveringer.

Ghawazee
Egyptisk folkedans som stammer fra de egyptiske sigøynerne, kalt Ghawazee (ghazia i singular). Dansestilen ble sett på som vulgær, og uakseptabel, og folket ble bannlyst fra Kairo i 1834 og bosatte seg i sødre Egypt. Ordet betyr inntrengere av hjertet på egyptisk og referer idag til enhver danser som opptrer utendørs i Egypt. Dansen er ikke koreografert, og kvinnene immiterer ofte mennenes stokkdans og hestedans på en lekfull måte. De danser ofte i gruppe, bestående av familiemedlemmer, og bytter på å danse som par, solo og i gruppe.

Shaabi
"Shaabi" er arbeider-klasse popmusikk som det danses til på gatene i Kairo. Bevegelsene er i utgangspunktet de samme som i oriental/kabaret men utføres på en råere, tyngre, mer jordnær og vulgær måte. Stilen er ganske flørtende og humoristisk. Det danses i det man tilfeldigvis har på seg. Draktene er altså langt fra så elegante og forseggjorte som kabaret drakten. Shaabi danses nå også på scenen, men det er ikke det samme som det man ser i gatene.
"Shaabi" betyr folkelig på arabisk.
Vokalister som synger "shaabi" musikk er bla Hassan El Asmar, Shaaban Abdel Raheem, Magdy Talaat og Hakim.
© Danser: Helene Skaugen

Melaya Leff / Eskanderani
Eskanderani betyr 'fra Alexandria' og henviser til dansens opprinnelse. Dette er en glad dans med mye humor og flørting. Melaya er et stort sjal som ble brukt av kvinnene i havnebyen Alexandria på 1800-tallet og skulle i utgangspunktet skjule kvinnens former og beskytte henne fra uønsket oppmerksomhet.
Det ble fort oppdaget at melayan i tillegg til å skjule former, fint kunne fremheve former. Dette gjorde at melayan ble brukt i denne dansestilen og er et karakteristisk trekk. Under melayan har danserinne på seg en fargerik ettersittende kjole med paljetter og stas som etterhvert blir synlig. Idag har man to varianter av denne dansen, eskanderani som er den opprinnelige varianten, og en mer moderne variant som utviklet seg i kairo.

Fellahin
Egyptisk folkedans som danses av kvinner med fargerike store skjørter, hodeplagg og vannkrukke. Dansen viser blandt annet hvordan det var kvinnenes oppgave å hente vann fra bekken. Fellahin betyr bonde og dansen representerer bøndenes hverdagsliv.

Roman dans
danses av sigøynere i Tyrkia, som opprinnelig kom fra Romania. Disse sigøynerne bosatte seg stort sett i den vestlige delen av Tyrkia under det osmanske dynastiet. Det kjennetegnende for musikken er karsilama rytmen, som går i 9/8. Det danses både solo og i gruppe, og folket er kjent for å ikke kunne sitte stille når de hører musikk. Dansene representerer ofte dagliglivet og kjærlighets historier.
© Foto: Aina Sprauten

Çiftetelli
Çiftetelli er et ord med mange betydninger. I Hellas kan det likestilles med begrepet magedans (tsiftetelli), mens det i Tyrkia er gammel bryllups folkemusikk. Det er en gammel folkedans, som ble danset av kvinnene i haremene i gruppe. Den tyrkiske çiftetellien har en spesiell tromme rytme i det sakte partiet. I det sakte partiet går ofte danseren ned på gulvet. Den raske çiftetellien er mer ekslusivt tyrkisk, mens den sakte çiftetellien brukes av dansere fra forskjellige land. Rytmene i det raske partiet er forskjellig fra sted til sted, og hver landsdel har en egen çiftetelli.

Hagallah
Navnet henviser både til en dansestil og til et dansetrinn hvor man har tre hoftebevegelser på hvert trinn. Hoftene går i 3/4 og trinnene kalles derfor 3/4 shimmy, hagalla eller egyptian walk, og hører til sjangeren.
Dansestilen hagallah kaller jeg 'klappedansen'. Dansen kommer fra ørkenregionen vest i Egypt, men antas å opprinnelig stamme fra Libya, og kom til egypt med de som emigrerte. Den var vanlig i området Mersa Matruh som ligger rett ved grensen til Libya. Dansen er en feiring av en jentes overgang til puberteten. Ordet hagallah referer til selve jenta som er danseren. Kefafim, de unge mennene i byen, klapper rytmiskt og synger i kor hvor vakker hun har blitt og at hun snart er voksen og gifteklar osv. Jenta danser fram og tilbake foran rekken av mennene med de tradisjonelle hagalla trinnene. Skrittene er veldig små. Hun er veldig tildekt, med en stor kjole med noe knyttet rundt hoftene.
Mahmod Reda gjorde denne dansen synlig på lerretet for første gang i 1965 i filmen Gharam fi al-Karnak (Kjærlighet i Karnak). Danserinnen er Farida Fahmy. Redas gjengivelser av den egyptiske folkloren er derimot ikke 'autentisk' men inspirert scenedans.


Studio Orient - Besøksadresse: Arbeidergata 4, 0159 Oslo - Telefon: 934 02 184 - post@studioorient.no - www.studioorient.no
galleri_helene.no